Valg av organisasjonsform kan ha overraskende stor betydning både for selskapet og for deg som eier.

Aksjeselskap:

Pluss: Ingen personlig risiko.

Rettigheter som ansatt hos nav.

Mulighet for å betale husleie for hjemmekontor og lager.

Kjøregodtgjørelse har ikke begrensning på 6 000 kilometer.

Mulighet for å «spare» i selskapet.

Minus: Strengere skille mellom privat og næring.

Mer rapporteringsplikter (høyere kostnader).

Aksjekapital på kr 30 000,- må skaffes og er risikokapital.

Nystartede AS kan ha vanskeligere for å få kreditt.

Arbeidsgiveravgift på all lønn du tar ut til deg selv.

Den viktigste forskjellen mellom aksjeselskap og selvstendig næringsdrivende er det juridiske ansvaret. Som eneaksjonær og styreleder i et AS har du den fulle styringsretten i selskapet. Det går et klart skille mellom selskapets forpliktelser og deg som ansatt. Din privatøkonomi blir ikke skadelidende hvis selskapet går konkurs.

I store selskaper med mye gjelds- og garantiansvar er det naturlig å velge aksjeselskap som organisasjonsform.

Som styremedlem i et AS er du ansvarlig for å sikre at selskapet til enhver tid tar de nødvendige grep. Styret skal holdes seg oppdatert om selskapets økonomiske stilling og må for eksempel gjøre tiltak dersom egenkapitalen går tapt. Noe som lett kan skje etter år med pandeminedstenging og økende kostnader til strøm, drivstoff og renter.

Som nystartet med tretti tusen kroner i egenkapital og underskudd første år, kan egenkapitalen være tapt med en gang. Vit at styret i ekstreme tilfeller kan bli holdt medansvarlig for selskapets gjeld. Man kan tenke seg at dette kan være aktuelt hvis selskapet tappes for lønn og bonus til ledelsen i en tid da selskapet ikke har midler til å dekke løpende forpliktelser. Eller at det gjøres avtaler om leasingbiler, lokaler og kjøp av varepartier som styret burde vite at det ikke finnes midler til å betale. I praksis handler dette om at driften ikke skal foregå på statens, de ansattes, eller leverandørens regning. Regelverk, alvorlighetsgrad og rettspraksis vil være med på å avgjøre hvem som kan komme inn under denne praksisen.

Normalt vil styret og aksjonærene likevel ikke rammes av konkurs i et AS. Risikoen er at du taper det du har lånt inn til selskapet, samt aksjekapitalen. I tillegg vil du være ansatt, noe som kan gjøre det litt greiere hvis du skulle bli arbeidsledig, eller syk.

Aksjekapitalen på kr 30 000,- er en forutsetning for å kunne starte opp.

Veldig mye av endringer i driften av et AS må nedfelles i vedtekter og via styre- og generalforsamling. Dette skal protokollføres og meldes inn til Brønnøysundregistrene ved behov. Eksempler på slike endringer kan være daglig leder, styremedlemmer, driftssted osv. Rapporteringsplikten for AS er mer omfattende enn for enkeltpersonsforetak. Aksjonærregisteroppgave, årsregnskap med noter og likningsdokumenter er ikke noe folk flest er bekvemme med å håndtere på egen hånd. Det er derfor overveiende sannsynlig at du vil trenge mer bistand fra en regnskapsfører.

Det kan være vanskeligere å få kreditt med nystartet AS. Hvis det må stilles sikkerhet i private eiendeler er ikke lenger privat formue trygg.

Velger du AS kan du ikke hente penger fra næringskontoen når du trenger det. Skillet mellom privat og næring skal være absolutt. Og i utgangspunktet er det kun lønn og styrehonorar du kan ta ut av selskapet. Du kan også ta ut husleie etter markedsverdi dersom du leier ut lagerplass, eller kontorplass til selskapet. Det er greit å vite at aksjeselskap er et eget skattesubjekt som skatter av overskuddet hvert år. Det påvirker ikke din personlige skatt på annen måte enn lønn og fordeler du tar ut, samt evnt. verdien av aksjene du eier i selskapet.

Enkeltpersonsforetak:

Pluss: Full handlingsfrihet og færre rapporteringsplikter.

Ingen arbeidsgiveravgift på egen «lønn».

Underskudd går til fradrag i personlig inntekt.

Kreditt går vanligvis greit.

Minus: Ingen dagpengerettigheter.

Sykepenger først etter 16 dager. Ved underskudd mangler grunnlag for sykepenger.

Personlig ansvarlig for alle forpliktelser med personlig formue.

Kan ikke leie ut til foretaket.

Foretakets overskudd tillegges personlig inntekt uansett hvor mye som er tatt ut. Du skatter av hele overskuddet hvert år. Går foretaket i underskudd trekkes dette i fra øvrige inntekter i din personlige skattemelding. Skulle det skje at du må legge ned, vil du stå ansvarlig for forpliktelsene etterpå. Herunder skatt, moms, arbeidsgiveravgift, lønn og ubetalte fakturaer til leverandører. I praksis betyr det at det kan tas pant og gjøres tvangssalg av hus, hytter, biler og båter som er din private eiendom.

Du har større personlig frihet i et enkeltpersonsforetak. Siden du er ansvarlig uansett, vekker det ikke oppsikt om du kjøper ei pølse på firmakortet. Men det er ikke noe som bør praktiseres. Som selvstendig næringsdrivende er det andre regler hvis du blir arbeidsledig, eller syk. Mange velger å ha forsikringsordninger for å dekke opp for noe av dette. Det kan være greit å være klar over at inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet ikke regnes med i grunnlaget hvis du må søke om dagpenger. Dersom hele inntekten din kommer fra foretaket, vil du ikke ha rett til dagpenger.

De første 16 dagene av sykefravær må foretaket/du selv dekke. Dersom foretaket har gått i minus, eller har lavt overskudd, vil du ikke ha tilstrekkelig grunnlag for å få sykepenger. Mange vil derfor hevde at enkeltpersonsforetak er mer ansvar og færre rettigheter. Samtidig stiller du friere og har enklere skatteforhold. Du slipper møteprotokoller, vedtekter og en del av rapporteringspliktene som AS har. Og kan dermed spare inn litt på kostnaden til bistand.

De færreste starter opp nye selskaper med forventning om å gå konkurs. Men det er greit å forstå hva forskjellene innebærer for deg og for selskapet. På samme måte som ekteskapsstatistikken, er det ganske mange som opplever at det ikke ble som de forventet. Og skulle det skje, er det viktig å være klar over egen situasjon.

Det er viktig at man fra første stund har en egen konto til næringen. Mange som starter opp nye foretak erfarer at det er vanskelig å skille mellom egne og næringens penger. Tilgangen er der. Og moms og skatt ligger langt frem i tid. Første året er det ekstra viktig å sette av til skatt fra næringsinntekt.

Om du har søkt om nytt skattekort og oppgitt antatt næringsinntekt, er det likevel ingen fasit. Du bør ta høyde for store variasjoner fra år til år, men periodebrevene fra regnskapsfører gir en god pekepinn om hvordan det ligger an så langt i år og hvor mye du bør holde av til skatt. Når pengene er brukt opp, kan restskatten være tung å ta med seg inn i et år hvor man også må betale forskuddsskatt for inneværende år.

Uansett organisasjonsform er ryddighet og oversikt viktige stikkord. Ta deg tid til sjekke hvordan det går med jevne mellomrom og sett av faste dager til å håndtere bilag og betalinger.

Kilder: Sticos, Regnskap Norge og Nav