Tvangsmulkt? Det lønner seg å klage!

Fått bot av skatteetaten? Klag om du mener den er urimelig!

Mange mener at skatteetaten har brukt tyngre skyts enn rimelig når det skrives ut tvangsmulkt. I de fleste tilfeller har tvangsmulkt en maksgrense på 56 500 kroner. Det er mye penger for små foretak. Og har bøtene først begynt å løpe, blir det fort penger av det.

Vår bransjeorganisasjon har fulgt opp dette med politikerne og skatteetaten. I følge Regnskap Norge har kritikken blitt tatt på alvor. Under Arendalsuka gav skattedirektøren uttrykk for at tvangsmulkt vil bli frafalt når det er snakk om nye foretak og liknende feil ikke har blitt gjort tidligere. Men det er viktig å klage. Ilagt tvangsmulkt vil ikke bli slettet uten at du sender en klage og ber om at mulkta frafalles.

I følge Regnskap Norge får klageren helt, eller delvis medhold i hele 60% av de mindre klagesakene. Det lønner seg med andre ord å klage!

Skatteetaten har de senere årene fått stadig større mulighet til å ilegge gebyrer.  Inntil nylig ble det ikke gitt varsel til regnskapsfører ved manglende levering. I tillegg er en del av kommunikasjonen flyttet elektronisk til altinn. Det er derfor viktig å sjekke at du har registrert riktig telefonnummer og epostadresse for varsel i Altinn, slik at du får beskjed når det er brev til deg og ditt foretak.

Skal du klage, tenk over hva som er ditt hovedpoeng. Og legg vekt på dette. Styr unna alt unødvendig.  Hva er grunnen til at det ikke ble levert i tide? Fikk du ikke beskjed? Var du ikke hjemme? Manglet opplysninger fra noen andre? Fikk regnskapsfører beskjed? Søk eventuelt hjelp til å skrive klagen hos regnskapsfører, revisor, eller andre samarbeidspartnere.

Straffegebyrene har nok kommet for å bli. Men en klage kan spare ditt foretak for mye penger.

 

Kilder: Regnskap Norge og Skattetaten.no